Slaget på RE

1.       Slaget på Re fant sted for omtrent 800 år siden,  mer nøyaktig i 1177 rundt juletider.

2.       Dette slaget skjedde på Re i Ramnes på en gård. I denne artikkelen for vi vite at slaget skjedde om vinteren, og det vises seg at det var mye snø på den tiden.  Øystein Møyla hadde 2400 krigere mens Kong Magnus kun hadde 1800.

Slaget på Re, Erik Werenskiold (1899).



3.       I Slaget på Re kjempet Øystein Møyla med sin birkebeinerhær mot Magnus Erlingsson med sin forsterkede lendsmannshær. Birkebeinerne ble slått ned av de kongelige styrkene til Magnus Erlingsson.

4.       Magnus vant slaget, selv om han fram til 1177 hadde utrettet lite på egen hånd. I tillegg hadde han ca. 400 menn mindre enn Øystein. Så med denne seieren viste han at han var verdig for kongetittelen og regjerte seinere i nesten 23 år.



5.       Det vi får vite om kildenes kvalitet og troverdighet i disse tekstene er at Heimskringla viser til steder som finnes i dag. Det er altså i dag mulig å finne rester etter dette slaget. Så de geografiske forholdene i Ramnesbygda ser ut til å være korrekte. Når det gjelder stoffutvalget, er det ikke sikkert at alt er sant, siden sagaene på den tiden skulle virke så underholdende som mulig. Så her kan det hende han har diktet opp en del for å tilfredsstille menneskenes ønsker.  

Fagrskinna derimot er et sagaverk skrevet av en ukjent person rundt 1220-årene. Siden vi ikke en gang vet hvem forfatteren av denne sagaen er, virker den ikke så veldig troverdig som Heimskringla gjør.

6.       Forskjellen av framstillingen i disse to tekstene kan skyldes av at disse to personene som har skrevet de ulike tekstene kan ha snakket med forskjellige folk på forskjellige tider, i og med at Snorres Heimskringla er nedskrevet noen år seinere kan folket ha forandret meninger.  Og sannsynligheten er stor for at de har fått ulike opplysninger og at folk har hatt egne oppfatninger av de ulike partene.

Arven fra Antikken

Å sitte inne i et innelukket, slitsomt klassrom er ikke det man ønsker å gjøre hver dag - selv om det en dag vil resultere i en eller annen karriere... forhåpentilgvis! Så da vi ble informert om at vi skulle tilbringe en hel dag ute i Tønsberg fremfor å sitte inne i et klasserom, ble jeg veldig glad, selv om det innebar at vi måtte lære noe.
Uansett lærer jeg best ved praktisk læring; da får man det illustrert foran seg og man trenger ikke å etterlate mye til fantasien og antakelser.  

I historietimene har vi gått igjennom antikken, både den greske og den romerske - og jeg må si at spørsmål som "hvorfor vi lærer dette?" har vandret gjennom og hjemsøkt tankene mine flere ganger. Læremålene og pensum er obligatorisk, så spørsmålstilling og kverulering har jeg insett blir for dumt.

Jeg har likevel tvilt på antikkens rolle som epoke i verdenshistorien og stilt spørsmål vedrørende antikkens påvirkning på senere historiske perioder - Er antikken virkelig så viktig og avgjørende for senere epoker og dagens samfunn?



Vi var på utkikk etter byggverk og arkitektur som kan være

arv fra antikken. Når man snakker om arkitektur fra antikken,

er søyler svært sentrale. Vi kan også gå så langt og påstå

at de er det viktigste vi har arvet fra denne tidsperioden.

Søylene kan kategoriseres i forskjellige grupper, vanligvis

tre grupper, som bestemmes etter kapitèles (søylehode)

utseende; doriske, joniske og kornitiske søyler.  



Dorisk søyle
(Bilde: Privat)

De doriske søylene ble oppfunnet rundt 700 f. Kr. Søylene hadde en praktisk funksjon, og det var å holde bygningen(e) oppe. Vi kan derfor trekke linjen at grekerne var sparsomme da disse ble laget. Øyenes tilfredsstillesle var ikke i sentrum - noe som gav opphav til de doriske søylenes enkle utseende med minimalistiske, maskuline former. Vi kan finne flere eksempler på doriske søyler rundt om i Tønsberg (og resten av verden), men i dag er søylenes minimalistiske utseende også noe dekorativt - ikke bare noe som er praktisk og billig.

Jonisk søyle
(Bilde: Privat)

Omtrent 600 f. Kr. hadde søylene utviklet seg fra enkle, doriske søyler til joniske, dvs. mer utsmykninger - med såkalte volutter plassert på kapitelèt. Denne søyletypen har vært svært utbredt øst i Hellas, og eksempler kan finnes rundt om i hele Tønsberg. Relieffer er motiver som er fremhevet fra et underlag eller en flate: motviene kan være mennesker, dyr, blomster, osv. Joniske søyler har volutter i kapitèlet, som kan sees på som relieffer. Ellers finner vi ofte kanelurer (linjer i relieff) i joniske søyler, noe som bidrar til søylenes elegante utseende.

Kornitisk søyle
(Bilde: Privat)

Spor etter de korintiske søylene har blitt datert til rundt 430 f. Kr. Nå var søylene ikke lenger kun for bekvemmeligheter og praktiske funksjoner; de skulle gjenspeile det sofistikerte. Kvinnelige elementer ble brakt inn i arkitekturen, representert via storslåtte utsmykninger og komplikasjoner i søylehodene.



Diokletians palass, arkade med
korintiske søyler. Denne søylen
kan man se fra alle sider.



 Vi kan også trekke linjen at grekerne ble mer påpasselige på søylenes utseende, ikke bare fordi søylene ble mer dekorerte, men også fordi de korintiske søylene kan sees fra alle sider. For å se volutter, må man se søylen fra enten foran eller bak, ikke fra sidene - og det var dette som var fordelen med de kornitiske søylenes kapitelèr.


Idet vi tråkker rundt i Tønsberg, kan vi finne dusinvis av antikken-inspirerte søyler. Både enkle og samt søyler med mer komplikasjoner er allestedsnærværende i Norges eldste by, og søylene er kanskje de viktigste elementene vi har arvet fra antikken. Etter egen erfaring å dømme, er pilaster likevel mer dominerende i Tønsberg enn frittstående søyler. Pilaster kan minne om søyler, men disse er plassert inntil veggene som dekorasjon, mens søylene faktisk holder bygningene oppe i likhet med ordinære vegger.
Pilaster er spor fra den romerske antikken; en tid da romerne prøvde å kopiere forestillingen om den klassiske, greske søylen - snarere enn substansen av den. Pilaster blir derfor helt eller delvis murt inn i vegger. Mange mener nok at forskjellen på pilaster og søyler er som å spillte hårstrå... Altså ikke stor.

 Det er helt utrolig hvor mye av antikken vi kan finne igjen i våre samfunn; Ikke bare filosofi, ideer, vitenskap, men også arkitekturen fra antikken har satt sine spor også idag. Selv om den greske antikken er mer dominerende som inspirasjonskilde i vårt samfunn, enn den romerske, har også den satt sine spor gjennom forskjellige strukturer, former og fasonger (se: buer, broer, akvedukter, søyleganger, dører, pilaster). Romerne kan ha vært fornyere, men mye av deres skapelser og verk har opphav i grekernes verk og andre sivilisasjoners verk.



Sted: Tønsberg

(Bilde: Privat)



Sted: Tønberg

(Bilde: Privat)



Sted: Tønberg

(Bilde: Privat)



Alt i alt, har de tusen årene fra ca. 500 f.Kr. til ca. 500 e.Kr. satt sine spor i dagens samfunn og arkitektur, og hvis vi bare åpner øynene vil vi finne bygninger og kunst som er veldig inspirert av antikken. Antikken er en periode da menneskene gjorde store framskritt, og epoken er og vil alltid være en idealtid for menneskene fremover pga. datidens menneskers nysgjerrighet, intelligens, åpenhet og oppfinnsomhet. Jeg tror at jeg begynner å fatte hvor mye datidens mennesker har gjort for våre samfunn. Når man har tatt til seg nok kunnskap om et emne, kan man se sammenhengen, og sammenhengen mellom vårt pensum og antikken er krystallklar.


Kilder: 
Vendepunkter i arkitekturen: byens utvikling  (Forlag: Gyldendal)
 http://snl.no/s%C3%B8yle

o          http://snl.no/relieff

n